I "Bladet Tromsø" kunne man lese den 5. juni 1916:
"Den Kommunale kino ble aapnet igaar eftermiddag kl 6 […]. Huset var fuldt og der stod en stor menneskemængde utenfor, som ikke slap ind." Avisen skriver videre om hvordan kinoens bestyrer, Karl J. Hall gjennomgikk prosessen med å få bygget kinoen, til stor bifall fra publikum. Så gikk teppet opp, og musikken startet med en stemningsfull overture, før visningen av "Skjæbnens Søn" kunne sette i gang. Avisen avslutter med "saa ønsker vi byen til lykke med den nye kino".

“Kinoen – et kommunalt moralsk styringsverktøy"

Tromsø hadde i mange år før den kommunale kinoen åpnet hatt privat kinodrift i byen. Men i et formannskapsmøte i 1913 besluttet man å sette ned en komité som skulle se på muligheten av å starte opp med kommunal kino. Det hadde vært forsøkt andre steder i landet, og komiteen konkluderte med at en slik kinodrift ikke bare ville gi penger til en slunken kommunal kasse, den ville også gi kommunen muligheter til å pedagogisk og moralsk styre hva slags filmer man ville vise. Slik at en kino ville være bra for folkeopplysningen. I 1914 ble det besluttet at man skulle kjøpe tomten hvor Verdensteatret står i dag, og Stadskonduktør P. Arnet Amundsen satte i gang med å tegne den nye kinoen. Som altså åpnet den 4. juni 1916, til stor begeistring for byens befolkning. Fra kinoen åpnet har man beundret den vakre bygningen, og dens interiør. Særlig Sverre Macks veggmalerier fra 1921, med motiver fra folkeeventyrene, har vakt oppsikt.

Du kan også lese om kinoen vår i Universitetet i Tromsøs Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard, samt i Tromsø kommunes bibliotek og byarkiv.