Månedens program byr på et fokus på Nick Cave og Warren Ellis' filmmusikk, premiere på italiensk mafiadrama, følelsesladede klassikere og en etterlengtet kinovisning av kontroversiell David Cronenberg film - og mye mer!

Våren står omsider for døren, og selv om de varme temperaturene ute lar vente på seg kan vi love et brennhett program på Cinemateket som garantert vekker varme følelser! Her er noe av det du kan vente deg hos oss denne måneden.

Musikk av Nick Cave & Warren Ellis

I anledning premieren på This Much I Know to be True (bildet), det nyeste samarbeidet mellom regissør Andrew Dominik og de musikalske kompanjongene Nick Cave og Warren Ellis, viser vi tre andre filmer hvor musikerne har stått for soundtracket.

The Proposition fra 2005 var første film hvor Cave og Ellis sto for musikken, men ikke nok med det. Her sto Nick Cave faktisk også for manuset til John Hillcoats hardtslående og poetiske western satt til den brutale ødemarken i Australia på 1880-tallet. I 2007 samarbeidet Cave og Ellis for første gang med Andrew Dominik, på hans mektige og aldeles nydelige The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford (hovedbilde). Denne filmen utspiller seg tilfeldigvis også på 1880-tallet, men landskapet er flyttet til Missouri i USA, hvor den lovløse Jesse James regjerer jaktmarkene og idoliseres av den mystiske og sjalu Robert Ford. I tillegg til musikken dukker også Nick Cave opp i en herlig liten gjesterolle på tampen av filmen som er verdt inngangsbilletten alene. De to sistnevnte filmene vises begge fra lekkert 35mm format!

Far From Men (2014) er sterk og rørende historie satt til Algerie på 50-tallet hvor en mann anklaget for mord må flykte fra sin landsby, eskortert av en lærer (fantastisk spilt av Viggo Mortensen, bildet) som må beskytte han. Til tross for å ha vunnet flere priser på filmfestivaler verden over står fortsatt filmen som en av forrige tiårs mest oversette perler, gjort spesielt vakker av Cave og Ellis sitt søkende soundtrack. Snøleoparden er en rykende fersk dokumentarfilm om naturfotografen Vincent Munier som med selskap av forfatter Sylvain Tesson reiser gjennom dalene i Tibet på jakt etter den myteomspunne snøleoparden, også denne satt til vakre toner av Nick Cave og Warren Ellis.

Månedens klassikere

Verdensteatret er ett av syv cinemateker i Norge, som hver måned går sammen om å vise utvalgte klassiske verk fra filmhistorien. In the Heat of the Night fra 1967 ble til mens borgerrettsbevegelsen frontet av Martin Luther King var på frammarsj, og den offisielle rasediskrimineringen sto for fall i USA. Filmen ble en stor suksess og vant fem Oscars, blant annet for beste film.

Walkabout fra 1972 er et av Nicolas Roegs tidlige storverk, som sammen med Performance og The Man Who Fell to Earth ga ham kritikerros og fans over hele verden. Som et resultat av fryktelige hendelser havner en tenåringsjente og lillebroren hennes i den australske villmarken. Å ta seg til sivilisasjonen blir nærmest en uoverkommelig prøvelse, men heldigvis støter de på en aboriginsk gutt som bestemmer seg for å hjelpe dem. Det er en blek, traurig verden Mike Leigh skildrer i Naken (bildet) fra 1993 hvor gatene i London er badet i et nakent, blått lys og befolket av forkomne, hjemløse og desperat ensomme individer. Midt oppi dette står Johnny, herlig spilt av David Thewlis, som har lest Johannes åpenbaring og funnet bevis for at verdens ende er nært forestående. Det eneste Johnny har som beskyttelse mot en rå og gjennomført avmystifisert virkelighet er sitt virksomme hode og sin skarpe tunge. Filmen vant prisene for beste regi og beste skuespiller ved filmfestivalen i Cannes i 1993.

Kontroversiell klassiker i nyrestaurert utgave

David Cronenbergs Crash (bildet) fra 1995 ble gjenstand for voldsomme reaksjoner i nesten alle land ble vist i. Men hva er det som får folk til å reagere? Hvorfor er den kalt avskyelig, spekulativ og pervertert? Crash er ingen voldelig film. Den er nesten kjemisk fri for slagsmål og våpen. Erotikken i filmen er av en art vi har vanskelig for å identifisere oss med, men er den av den grunn forkastelig?

Filmen skapte furore da den hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i mai 1996, og kontroversene fortsatte da filmen omsider skulle få norsk kinopremiere i september. Da valgte Oslos kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen å boikotte filmen og nektet å sette den opp på kinoene i hovedstaden. Her i Tromsø fulgte daværende fungerende kinosjef Rita Larsen i samme spor og ville ikke vise filmen for publikum. Dette vakte stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt og David Cronenberg sjøl gikk ut og hudflettet de norske kinosjefene for å drive en sensur de ikke hadde noen rett til å gjøre. Nå skal dog endelig filmen vises på norske kinoer landet rundt, inkludert på Verdensteatret 5. og 10. mai, og det gjøres fra en nydelig nyrestaurert utgave i 4K som ironisk nok gjør at filmen aldri har tatt seg bedre ut på det store lerret!

Premiere: Chiara

Chiara (bildet) er et spennende italiensk drama om å vokse opp i en mafiafamilie. 15 år gamle Chiara feirer sin søsters 18-årsdag sammen med storfamilien. De er samlet til fest og stemningen er god. Utover kvelden begynner imidlertid Chiara å ane at noe er galt, og når en bombe går av i faren Claudios bil, blir tilværelsen snudd fullstendig på hodet. Uten å si noe til barna, går Claudio i dekning på ukjent sted, og når Chiara bestemmer seg for å spore ham opp, blir det starten på en reise gjennom Calabrias kriminelle underverden, som skal gi henne en helt ny forståelse av både faren og familien.

Regissør Jonas Carpignano skildrer livet i Calabria, sør i Italia, med skitten-vakker realisme og fantastiske rolletolkninger av ikke-profesjonelle skuespillere. I hovedrollen som Chiara briljerer Swamy Rotolo og familien til Chiara spilles av Rotolos egne familiemedlemmer. Carpignano har tidligere laget de prisbelønnede og kritikerroste filmene Middelhavet (vist på Verdensteatret i 2016) og A Ciambra fra 2017 som begge utspiller seg i Calabria. Etter premieren på filmfestivalen i Cannes i fjor, hvor den også stakk av med en pris, er Chiara endelig klar for norske kinoer og du kan se den på Verdensteatret fra 20. mai.

Flag Day – en film av og med Sean Penn

John Vogel var en idolisert familiefar da datteren hans Jennifer var barn. Livet hennes ble lyst opp av hans skinnende karisma. Men samtidig som han lærte henne alt om kjærlighet og glede, levde han et dobbeltliv som landets fremste seddelforfalsker, bankraner og bedrager.

Sean Penn lager ikke film ofte, men når han gjør det er det utvilsomt helhjertet og med hele sitt virke på bordet. Flag Day er hans femte film som regissør, som etter sin debut med The Indian Runner i 1991 lagde flere kritikerroste filmer som The Pledge fra 2001 og Into the Wild fra 2007. Flag Day er dog første gang han selv også medvirker foran kamera i en egen film, og med seg har han også sin egen datter Dylan Penn i hovedrollen som gir både tyngde og følsomhet i denne filen som er basert på en sann historie om familiebånd og forsoning. Filmen hadde verdenspremiere ved fjorårets filmfestival i Cannes, men fikk aldri norsk kinodistribusjon. Visningene på Verdensteatret er derfor en sjelden sjanse til å se denne nydelige filmen på stort lerret.

Musikk på kino

I tillegg til allerede nevnte This Much I Know to be True har vi en annen film i vår populære "Musikk på kino" serie denne måneden. Twenty One Pilots Cinema Experience (bildet) er en heftig konsertopplevelse - på kino - når den Grammy-vinnende duoen feirer utgivelsen av sitt nye album.

Filmen er basert på en direktestrømmet opptreden fra i fjor, som nå er remastret i både lyd og bilde for det store lerret og i tillegg kommer med 20 minutter nye opptak som aldri før har vært vist. Twenty One Pilots er et av USAs mest populære band, med over 22 millioner følgere på Spotify, som stadig oppdriver nye fans av flere generasjoner med sin medrivende og hardtslående musikk som bøyer flere sjangere i alle retninger.

Sundown - eksklusivt på Verdensteatret

Sundown (bildet) er en stram, velskrevet og mystisk film lagt til solfylte omgivelser med en intrige som har en umiskjennelig eim av død og uhygge. Michel Franco (After Lucia, New Order) og Tim Roth har tidligere laget den kritikerroste Chronic sammen. Her får de selskap av Charlotte Gainsbourg i en film full av intrikate twister, som utporsjonerer plottet sitt så langsomt og kløktig at publikum holdes på pinebenken til siste sekund.

Filmen vant prisen for beste internasjonale fiksjonsfilm Cinema Extraordinaire på Bergen internasjonale filmfestival i oktober og er en personlig favoritt fra fjoråret for Cinematek-leder John-Kristian Dalseth. Filmen har ennå ikke fått ordinær norsk kinodistribusjon så visningene på Verdensteatret i mai blir derfor av det eksklusive slaget.

I tillegg til alt dette byr vi også på flere nye kinofilmer, som den romantiske musikalen Cyrano, med Peter Dinklage i hovedrollen og med musikk av Aaron og Bryce Dessner kjent fra det amerikanske bandet The National. Vi viser også Mike Mills kritikerroste perle C'mon C'mon med Joaquin Phoenix i hovedrollen som en onkel som får overraskende selskap av sin nevø på sin reise på kryss og tvers av USA. Dette og mye mye mer kan du se på Cinemateket i mai, vi håper du finner noe du liker i programmet og du kan se den komplette kalenderen her!