WILD AT HEART (1990) er kanskje David Lynchs mest umiddelbare film, med sin rå kraft og lidenskapelige energi. Men dens frenetiske humor og eksessive voldsbruk sørger likevel for å gjøre den passe utilregnelig, slik at man stadig kan åpne og lukke dører i det filmatiske galehuset. Lynch sørger for å tilføre historien om «umulig kjærlighet» noe manisk, maniert og animert. WILD AT HEART er et såpeaktig melodrama, proppet med amerikanske mytologier – ofte vulgære, inntil det parodiske – og stilistiske krumspring.

Nicolas Cage og Laura Dern er perfekt castet som det følelsesridde hovedrolleparet; Willem Dafoe, Crispin Glover og Diane Ladd sprøyter bensin inn i det karikerte birolleregistret. Universet filmen utspiller seg i er i det hele tatt så utenom-det-vanlige, at det er vanskelig å la seg hefte ved potensielt problematiske sider, som den stiliserte volden. Dessuten er det noe med Lynchs blanding av vold og store, vonde følelser, som gjør at WILD AT HEART – i likhet med "TWIN PEAKS" (1990-91) og BLUE VELVET (1986) – føles mer som oppriktige forsøk på å formidle menneskelige tilstander enn provokativt vrøvl. I WILD AT HEART spilte Lynch videre på den mer konvensjonelle, narrative koden han hadde knekt i ELEFANTMANNEN (1980) og BLUE VELVET, men forsterket sitt surrealistiske uttrykk innenfor mainstream-rammene, som sørget for Gullpalmen i Cannes og evig kultstatus.

Sveinung Wålengen

NB! 18-årsgrense.