VORTEX tar oss med inn i hverdagen til et aldrende par som og deres tanker om alder, demens og død. Denne nye filmen fra Gaspar Noé skiller seg ut fra resten av filmografien hans: I dette intime dramaet, fortalt på delt skjerm, funderer han over eksistensielle spørsmål med visuell tilbakeholdenhet.

Vortex er historien om to partnere som lever i nære, men separate, parallelle univers, mens de sliter med alderdom og demens. Mens de vandrer rundt i den overmøblerte og overfylte leiligheten deres, må de forsone seg med tanker om døden og den forestående undergangen som venter dem. Dystre utsikter og fortvilelse blir en del av historien, ettersom paret, spilt av Dario Argento og Françoise Lebrun, ser at båndet mellom dem sakte oppløses etter hvert som sykdommen utvikler seg. Bruken av en delt skjerm blir en visuell metafor for måten demens tærer på en persons evne til å kommunisere med sine kjære. Og for å gi den enkelte mest mulig plass, valgte Gaspar Noé å filme med to håndholdte kameraer som følger hovedpersonene hele veien.

I motsetning til regissørens tidligere filmer, preget av eksplisitte scener med sex og vold, og en ofte ladet, hallusinogen visuell stil, er VORTEX en kontemplativ film med et minimum av filmatiske grep. Gaspar Noé begynte å jobbe med denne filmen etter at han fikk en alvorlig hjerneblødning, som nesten tok livet av ham.

Gaspar Noé (f. 1963) er født i Buenos Aires, Argentina, men familien emigrerte til Frankrike i 1976. I motsetning til den siste filmen, er regissøren og produsenten mest kjent for sine historier med mye vold, narkotika, sex og traumer. Dette gjelder spesielt filmer som Enter the Void (2009), Climax (2018) og Irreversible (2002).