Vive l’amour er en hypnotisk, utfordrende og kontroversiell film som bader i sex og livslede, og en fortelling om urban ensomhet og fremmedgjøring.

Vive l’amour må være en av de mest ironiske titlene i filmhistorien. Tittelen vekker romantiske og høytidelige følelser, men kontrasten er stor da filmen i virkeligheten er befolket av kontaktsøkende, ensomme mennesker med akutt mangel på livsinnhold.

Dette var filmen som for alvor manifesterte Tsais evne til tålmodig observasjon av mennesker; dialogen svever like over nullpunktet, men de tre hovedpersonenes oppførsel avslører gradvis deres lengsler, ambisjoner og svakheter. Den engelske kritikeren Tony Rayns uttaler: «Å se Tsai manøvrere disse personene i kontakt med hverandre slik at deres liv kan bli forandret, utgjør en stor del av gleden ved filmen, men det kommer ikke opp mot den pure lykken det er å gradvis oppdage hvor filmens eget hjerte ligger».

Dette er også filmen som introduserer Tsais evne til enkle og avdempede, men svært uttrykksfulle avslutninger, i kombinasjon med lange tagninger; sluttscenen, en seks minutter lang tagning, er et av de mest effektive uttrykk for stille desperasjon man kan tenke seg.

Merk: filmen vises med engelske undertekster.

A tour de force … Tender, hilarious, stylish. – Amy Taubin, Village Voice

Striking and beautiful … Remains one of the key modernist works of the Taiwanese New Wave. – Jonathan Rosenbaum

A major film … As fine as Tsai Ming-liang’s first feature, Rebels of the Neon God, was, it did not really prepare us for the startling brilliance of Vive l’amour. – David Overbey, Toronto International Film Festival