
Die Nibelungen: Siegfried
- Tilhører tema:
- Tromsø Filmklubb
Årabrot - støyrockerne fra Haugesund vender tilbake til Tromsø for å fremføre nyskrevet musikk til stumfilm. Spellemannsvinnerne fra 2012 i klassen metal, holdt stumfilmkonsert til The Cabinet of Dr. Caligari under TIFF i 2011. Heldigvis for Tromsø-publikummet gav dette mersmak for kritikeryndlingene, som blant annet høstet skamros i internasjonal musikkpresse for sin forrige plate Solar Anus.
Bandet, ledet av Kjetil Nernes, har sammen med Magnus Nymo og Guro Moe brukt sommeren til å lydsette Die Nibelungen: Siegfried. Vi ser frem til å oppleve Årabrots unike kombinasjon av støy og melodi. Nærmere to og en halv time med et av Europas mest spennende band i sin sjanger kombinert med en vaskeekte fantasyklassiker gjør dette til en unik opplevelse!
Filmen er Fritz Langs storslåtte filmatisering av det tyske nasjonaleposet Das Nibelungenlied. Prins Siegfried får høre om kongeriket Burgund, hvor den vakre prinsesse Kriemhild holder til. Siegfried bestemmer seg for å vinne hennes gunst, og legger ut på en farefylt ferd gjennom en forhekset skog, hvor helten trues av en drage og ikke minst dvergekongen Alberich. Særlig sistnevnte viser seg å være en hard nøtt å knekke, da Alberich har evnen til å gjøre seg usynlig. Etter disse bestrebelsene har Siegfried tilegnet seg usårlighet ved å bade i dragens blod, samt dvergekongens usynlighetskappe, og er klar for å fri til Kriemhild. Så enkelt skal det dog ikke være, og snart er Siegfried ute på eventyr igjen for å hjelpe Kriemhilds bror Gunther med å beile dronning Brunhild av Island. Dronning Brunhild er imidlertid ikke spesielt begeistret for tvangsekteskap, og legger snart sine planer for å legge kjelker i veien for Siegfried. Mesterregissøren Fritz Lang filmatiserte i 1924/25 eposet Die Niebelungen.
Vi viser her første del, Siegfried, og håper å vise del to, Kriemhilds revansje, ved en senere anledning.
Eposet filmen bygger på er svært sentral i tysk historie og kultur, og har røtter tilbake til 400-tallet. Siegfried finner vi for øvrig igjen i den eldre Edda under navnet Sigurd Fåvnesbane.