I etterkrigstiden ble det fokusert kraftig på husmorens yrke og kjøkkenet som arbeidsplass. Husmorarbeidet ble løftet opp på samme nivå som annet fagarbeid, og utviklingen av tekniske nyvinninger for det moderne kjøkkenet ble ansett som samfunnstjenelig.

Etter en grundig kartlegging av den svenske husmorens adferd på kjøkkenet er forskerne på Hemmens Forskningsinstitut (HFI) i Stockholm modne for å se utover sine egne geografiske og kjønnsrollebestemte grenser. På begynnelsen av 50-tallet sender de 12 av sine beste feltobservatører over kjølen til den vesle bygda Landstad i Norge, med sitt overskudd av ugifte menn, der de skal studere enslige menns kjøkkenrutiner.

Undersøkelsen skal strekke seg over 6 uker, fra november og fram til lille julaften. For best mulig å kunne dekke døgnets 24 timer vil de svenske observatørene bo i hver sin campingvogn utenfor sine respektive husstander. Det er viktig at de kan komme og gå som de vil og må under ingen omstendighet snakkes til eller inkluderes i kjøkkenets gjøremål og rutiner. Det vil skade undersøkelsens vitenskapelige grunnlag. I troen på at undersøkelsen vil sette Landstad på kartet har ordføreren oppfordret bygdas ungkarer til å delta. Mange har sagt ja, men i ettertid har enkelte angret seg dypt og inderlig...

Salmer fra kjøkkenet vant Amanda for årets norske kinofilm i 2003 og mottok også den internasjonale kritikerprisen ved TIFF samme år. Vi viser filmen på flott 35mm fra Nasjonalbibliotekets arkiv og etter visningen vil det være mulig for publikum å besøke kinoens maskinrom, for å se hvordan vi jobber med og viser analog film.

"Norsk komedie i storform" - Terningkast 6 – Per Haddal, Aftenposten

"En rørende og underfundig hymne til vennskap og til livet" - Terningkast 6 – Astrid Kolbjørnsen, Bergens Tidende