Det er i den dypeste kjelleren i menneskets eksistens hvor Ulrich Seidl hører hjemme. Gjennom hans unike stil gir han rom for moralsk fornedrelse og triste karakterer i en visuelt slående film. Moren til Richie Bravo dør, som sørger for at han vender tilbake fra hans adopterte hjem i Italia til gutterommet i Østerrike. Han vil deretter jage etter sin falmede berømmelse i vinterlige Rimini.

Fanget mellom permanent rus og konserter for busslaster med turister, begynner verdenen hans å kollapse når hans voksne datter bryter inn i livet hans. Rimini er en usedvanlig opplevelse med nakne kropper, selvdestruktiv atferd og folkemusikk. Filmen er som Darren Aronofskys The Wrestler, bare smørt på med litt ekkel, men smakfull, tysk saus.

Michael Thomas er uforglemmelig i hovedrollen som Richie Bravo, og filmen var nominert til Gullbjørnen ved fjorårets filmfestival i Berlin.

Endelig en film som røsker i sjela, som fascinerer fra første til siste bilde og i fortsetter å gjøre det i måneder etterpå. – Dagbladet, terningkast 6