LUCKY ONE
Drømmeaktig og brutalt fra Paris’ skyggeside.
Regissør Mia Engberg fikk med sin Belleville Baby priser og gode omtaler i 2013. Filmen handlet om Mia og hennes ekskjæreste Vincent som plutselig tar opp kontakten etter mange år, og de lange telefonsamtalene dem imellom. Belleville Baby ble regnet som en dokumentar, selv om de narrative og visuelle grepene minnet vel så mye om hva vi gjerne forbinder med kunstfilm.
LUCKY ONE er en oppfølger til Belleville Baby, men nå er dokumentar-etiketten borte. Filmens grunnstamme er fortsatt dialogen mellom Mia og Vincent, selv om Mia kommer stadig mer i bakgrunnen. Vincent, eller Mias versjon av Vincent, forteller om sitt arbeid som sjåfør for unge prostituerte i en lyssky og voldelig verden. Selv om telefonsamtalene i Lucky One er fiksjon fullt ut, eller i alle fall i større grad enn de kanskje var i Belleville Baby, er det ikke tvil om at menneskehandelen det handler om er et høyst reelt og skremmende faktum. Vincent har også plutselig fått ansvar for en datter fra et tidligere forhold, Adina, som bare er noen år yngre enn jentene han kjører rundt.
Fortellingen drives framover av telefonsamtalene, men vi får aldri se de to som snakker. Filmen er Vincents blikk og Mias fantasier – regntunge gater sett fra innsiden av en bil, hotellkorridorer, Adina alene i leiligheten om natten med hamsteren Lucky – vakkert og dystert fotografert.