DEN SMILENDE MADAME BEUDET

DEN SMILENDE MADAME BEUDET

Regi:
Germaine Dulac
Lengde:
40m
År:
1923
Originaltittel:
LA SOURIANTE MADAME BEUDET
Medvirkende:
Germaine Dermoz, Alexandre Arquillière, Jean d'Yd
Land:
Frankrike
Språk:
Stum/tekstplakater: engelsk
Aldersgrense:
6 år
Distribusjon:
Cinematekene

Intelligent og impresjonistisk ekteskapsdrama!

Germaine Dulac valgte ikke filmskaping som sin første karriere, og hun mente heller ikke at regi var noe for kvinner. Likevel laget hun over 30 filmer, hadde eget produksjonsselskap, skrev en rekke artikler om filmskaping og holdt forelesninger – i tillegg startet hun og redigerte et filmtidsskrift. Mange av arbeidene hennes røpet et feministisk ståsted og stilte spørsmål ved status quo når det gjelder tradisjonelle kvinneroller. Dulac var allsidig, produktiv, bestemt og politisk engasjert, og blant de mest utrettelige utøverne av og forkjemperne for film som selvstendig kunstform i kinoens historie.

I DEN SMILENDE MADAME BEUDET, av mange sett på som Dulacs mesterverk og en av de første virkelig feministiske filmene, bruker hun alle filmatiske virkemidler hun har til disposisjon for å fortelle om frustrasjonene og fantasiene til en ung kone som er fanget i et kjærlighetsløst ekteskap med en ubehøvlet ektemann. Hennes kvinnelige begjær er et avvik og kan kun uttrykkes gjennom fantasien.

Dulac gir oss tilgang til madame Beudets indre liv ved hjelp av et spekter av effekter (spesiallinser, dobbelteksponering, pussige vinkler, fokus på gjentakende bevegelser) slik at vi ser og fornemmer ekteskapet gjennom hennes øyne. På slutten av 1920-tallet gikk Dulac inn i en intens periode med grundig utforskning av det estetiske, og noen av ideene hun hadde skrevet om i essayene om avantgarden, brukte hun i de abstrakte kortfilmene Thèmes et variations, Étude cinégraphique sur une arabesque og Disque 957. Selv om hun iblant lot seg inspirere av musikkstykker og ofte anvendte et gjenkjennelig bildespråk – mekaniske, organiske og menneskelige former i bevegelse – var det rytme, lys og bevegelse som stod sentralt i disse filmene.

Med Dulacs egne ord: «Linjer, overflater og volum som utvikler seg direkte og uten frammaningens kunstferdighet, i sin egen forms logikk og befridd fra enhver altfor menneskelig mening for bedre å opphøye seg til abstraksjon og gi mer plass til følelser og drømmer: integral kino.»

Tidligere visninger:

  • søndag 18.10.20 Kl. 17:00