Etter at en jobb går forferdelig galt, resignerer John Knox seg til erkjennelsen av at hans dager som leiemorder er over, og begynner å samle sine eiendeler for å ta ut pengene. En natt dukker imidlertid hans fremmedgjorte sønn, Miles opp ved døren hans. Dekket av blod og knapt i stand til å snakke, ber han faren sin om hjelp til å skjule en voldelig forbrytelse. Knox ser bare én vei ut, og utvikler en komplisert plan med flere steg som krever presis utførelse. Han får tillit fra sin venn Xavier (herlig spilt av en utypisk Al Pacino!) for å holde seg på rett spor og begynner et kappløp mot klokken - og hans raskt forverrende tilstand - mens politiet begynner å nærme seg med sin etterforskning.

Keaton regisserer ikke bare dette smarte manuset av Gregory Poirier (Rosewood) som en melankolsk film noir, men legger det til sin liste over minneverdige roller, og portretterer Knoxs langsomme nedgang fra den kalde og beregnende mannen som alltid har en plan, til den fortapte og forvirrede faren som ønsker å gjøre opp for seg. Knox Goes Away setter sitt preg som en frisk tilvekst til denne godt brukte filmsjangeren.

Filmen hadde verdenspremiere ved filmfestivalen i Toronto i september og høstet rosende anmeldelser fra den internasjonale filmpressen, og har også fått gode anmeldelser her i Norge, med terningkast 5 fra bla. Cinema og Nettavisen.

Et solid krimdrama som ser på gamle klisjeer med et friskt blikk. Regissør Keaton er glimrende i rollen som John Knox. Det jazzinfunderte partituret er så spot-on at det grenser til parodi, men er likevel effektivt. Birollene er fantastiske, men dette er Keatons film. Han skinner i rollen som en mann som kan finne lettelse i tapet av minnene, gitt alle de mørke handlingene han har begått. – Geir Kamsvåg, Cinema

En oppfinnsom, stemningstett og meget god krim - med eim av klassisk amerikansk 40- og 50-tall. – Jon Selås, Nettavisen