Det japanske ordet "Hana-bi" betyr fyrverkeri. Deler man opp ordet står "Hana (bokstavelig betydning "blomst") for liv, mens "Bi" (bokstavelig betydning "ild") står for våpenild. På den måten blir filmens tittel et symbol på døden.

Detektiven Nishi har nyligen mistet sin lille datter, og han har fått beskjed om at hans kone er alvorlig syk. Han får også høre at hans kollega Horibe blitt skutt og alvorlig såret. Horibe havner i rullestol, og flytter til et sted ved havet. Han vil egne sitt liv til maleriet, men har ingen penger til å finansiere sin hobby. Nishi vil hjelpe, og låner penger av den lokale mafiaen (yakuza). Nishi plages av sorg over å se alle sine nærmeste falle fra, og selv havner han i finansielle problemer. Nishi legger sine planer for å rette opp det lille livet ennå har å tilby.

Kitanos film vant Gulløven i Venezia, og er et av de desiderte høydepunktene blant filmer som kom i 1997. Det er en film som reflekterer over liv og død, hvordan livet så brutalt kan forandre mening når det meningsløse inntreffer. Og filmen har en høyst relevant holding til diskusjonen om bruk av vold i film.

Takeshi "Beat" Kitano er født i Tokyo i 1947. Han begynte i show-biz som stand-up-komiker i 1972 og ble enormt populær som del av duon "The Two Beats", herav kunstnernavnet "Beat". Han debuterte som filmskuespiller i 1981. I dag regnes Takeshi Kitano som Japans fremste mediepersonlighet. Han er romanforfatter, poet, spaltist, skuespiller og maler. Han debuterte som filmregissør i 1989 og har bak seg følgende filmer: Violent Cop (1989), Boiling Point (1990), A Scene at the Sea (1991), Sonatine (1993), Getting Any? (1995) og Kids Return (1996).

Filmen blev vist under Tromsø internasjonale filmfestival i 1998 og denne omtalen er hentet fra festivalkatalogen samme år.

Takeshi Kitano fylte 75 år tidligere i år og Cinemateket hyller mesterregissøren med et retrospektiv på tre av hans beste filmer: HANA-BI, KIKUJIROS SOMMER og ZATÔICHI.

Filmen vises fra lekkert 35mm format.