Prisvinnende storsuksess fra Sverige!

20 års-jubileum for klassen fra barne- og ungdomsskolen. God stemning, klemming og begeistrede utrop. Anna reiser seg under middagen. Hun forteller en noe annen historie om den "lykkelige tiden": ni år med mobbing og utestenging. Den gamle klassen reagerer med sympati, men når Anna forsetter å avbryte den glade mimringen vokser irritasjonen.

Regissør Anna Odell er også performancekunstner og opptatt av ubehag og tabuer, i dette tilfellet offerets konfrontasjon. I filmen iscenesetter hun seg selv i en situasjon som (kanskje) aldri har funnet sted, og tar deretter eksperimentet inn i den "virkelige" verden.

Debatten rundt Karl Ove Knausgårds Min Kamp viste hvor problematisk det kan være når kunst har tette bånd til virkeligheten, og Gjenforeningen kan ses som del av en slik tendens i kunst og litteratur. Men uansett hva slags forhold filmen har til virkeligheten, har den et tema alle kan kjenne seg igjen i og ta stilling til.

https://www.youtube.com/watch?v=XxgjbxK1BXM