Bak FUCKING ÅMÅLs rufsete look befinner det seg en klinkende klar oppvekstskildring, fra en debutant som ser ut til å ha visst nøyaktig hva han ønsket å formidle. Lukas Moodysson regidebuterte med et brak i 1998, og alle som var gamle nok til å se FUCKING ÅMÅL på kino husker oppmerksomheten som fulgte. Få andre skandinaviske regissører har klart å vekke en hel ungdomsgenerasjons nysgjerrighet på lignende vis – men ser man Moodyssons debut igjen i dag, oppdager man også hvor godt filmen lykkes i å vokse seg ut av sin svært distinkte, skandinaviske 1990-tallsinnpakning.

Identitetsproblematikken, forelskelsen, gruppementaliteten og alle de andre “typiske” coming of age-elementene er fortsatt like duggfriske; takket være varmen, detaljrikdommen og den syrlige humoren som filtreres gjennom Moodyssons blikk. Interiør og klesplagg er lattervekkende identitetsmarkører i filmen, men først og fremst handler dette om menneskene, rørende skildret i all sin svenskhet.

Moodysson skuslet ikke bort muligheten etter den gode mottakelsen for FUCKING ÅMÅL, og fulgte opp med bl.a. Tilsammans (2000) og Lilja 4-ever (2002), der særlig den siste ble en minst like stor snakkis som debutfilmen.

Merk: filmen vises med engelske undertekster.