Utgangspunktet for denne historien er en bensinstasjon et sted i Norge og foregår i et døgn før valget. Lasse (Trond Høvik) driver bensinstasjonen, men hans store drøm er å fly. I løpet av filmen serveres vi åtte tilsynelatende uavhengige historier av åtte forskjellige regissører sammen, alle med utgangspunkt i hvert sitt politiske parti. Her er noen personlige høydepunkter: I historien om Høyre møter vi en familie på biltur. Faren får det for seg å ta et bad i et skogstjern, men får klærne stjålet og familen forsvinner med bilen. I historien om Fremskrittspartiet møter vi to små søsken som selger lodd til inntekt for barn i Afrika, men pengene går til helt andre ting. Og i historien om Arbeiderpartiet blir vi kjent med en kompisgjeng av godt voksne karer på tur mens de med malmfulle røster synger gamle arbeidersanger. De ser en unge kvinne som sitter fast i myra, men gamlegutta vet råd.

De ulike historiene er såpass ujevne at filmen nok aldri blir en stor klassiker, men den anbefales absolutt for de mange perlene vi finner. Og for å sitere NRKs anmelder, Ivar Winther: "Folk flest bor i Kina er neppe noe mesterverk, men vel verdt å se likevel, bare for å få med seg de siste ti minuttene av filmen."

Trivia: I tillegg til de forskjellige regissørene i filmen har de forskjellige historiene forskjellige manusforfatter. Bl.a. har Erlend Loe skrevet flere av fortellingene.

Odd-Arild Knutsen