Mias tilværelse er preget av hennes dårlige forhold til moren, utsikter til spesialskole og den fundamentale frihetsfølelsen som det å danse gir henne. En dag dukker en mann opp hjemme hos Mia; han er morens nye elsker. Her er en voksenperson som tilsynelatende tar Mia på alvor, som ser henne. Da Mia kommer over en annonse om en dansejobb, sier han at hun kan få låne kameraet hans.

Regissør Andrea Arnold lot aldri skuespillerne få lese hele manus, og filmen ble spilt inn kronologisk for å sikre at skuespillerprestasjonene ble så rene som overhodet mulig. Resultatet er en intim, intens, tidvis sjokkerende og vond historie, som også er fylt av vakre øyeblikk, overraskende vendinger og glimt av håp.

Fish Tank ble den mest prisvinnende og kritikerroste britiske filmen i 2009. Den deltok i hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Cannes, hvor den vant juryprisen, og den vant også BAFTA for beste britiske film.