"Rashomon" er navnet på den store byporten til den gamle hovedstad Kyoto i Heian-perioden (ca. år 1000). Her blir det begått et mord, og i filmen får vi se ulike øyenvitner gi sin versjon av hva som er skjedd. Filmen er ingen kriminalfilm. På en original måte stiller den spørsmålstegn ved hva vi oppfatter som sannhet, idet den viser hvordan en og samme hendelse endrer karakter ved at den bearbeides av et menneskesinn. I pakt med orientalsk tradisjon blir vi sittende igjen med undringen, uten å få noe klart svar på hva som egentlig er tilfelle.

Filmen er i hovedsak en syntese av to fortellinger av Ryunosuke Akutagawa: Rashomon og I et skogholt (Yabu no Naka), med enkelte omarbeidelser Shinobu Hashimoto, som også har vært med på å skrive manus til Blodets trone.

Ingen vet hvordan Rashomon-porten så ut i virkeligheten. Filmens port er en slags "educated guess". Porten var stort sett den eneste kulissen man behøvde å lage, og med et så lavt budsjett fikk Kurosawa lov til å gå i gang med filmen. Den så jo ellers ikke ut til å ha mulighet til å lykkes kommersielt. Nå viste det seg at porten ble større enn beregnet; den kostet like mye som hundre vanlige kulisser, så det var ikke fritt for at produsenten følte seg tatt ved nesen. Filmen ble imidlertid en suksess. Uten Kurosawas vitende ble filmen påmeldt til festivalen i Venezia. Der gikk den hen og vant førsteprisen, og vant også Oscar i 1951 som beste fremmedspråklige film. Det betød at gjennombruddet for Kurosawa og japansk film i Vesten.

Hjemme i Japan ble utmerkelsene møtt med skepsis. Man mente det bare var Vestens nysgjerrighet overfor det orientalsk-eksotiske som var årsaken til suksessen. Kurosawa selv er av den oppfatning at det er japanerne som er altfor usikre på sin egen dyktighet, og at de lider av mindreverdighetskompleks overfor Vesten. Når skal de få tilbake troen på seg selv?

Filmen vises av Tromsø Filmklubb. Billetter kjøpes på filmklubben sine nettsider.