Solvejg Eriksen skrev manus, regisserte og opprettet selskapet Artistfilm for å få denne filmen produsert. Hun var også innspillingsleder og var med på klippingen. Hun startet sin karriere som skribent og journalist, men lagde etter hvert også skuespill og filmer. Mange av Eriksens prosjekter har åpenbare selvbiografiske trekk, og flere tar opp utenforskap, relasjoner og kvinnekamp. Dette gjelder også filmen Cecilia fra 1954, som er den første norske filmen som tar opp homofil identitet.

Cecilia er en ung kvinne som har litt i bagasjen og som strever med å finne seg selv. En dag treffer hun en jente som heter Tore og bruker bukser i stedet for skjørt. Når det blir kommentert, sier hun: «Pappa ville ha en sønn, og det fikk han også, på en måte.» En gutt ber dem på kino, i mørket vil han ta Cecilias hånd, men hun tar Tores i stedet. Tore kommer for å treffe Cecilia på sykehuset med en blomsterbukett bestående av fioler, som var en måte å signalisere lesbiskhet på. Slik, mer eller mindre subtilt, etableres Tore som den første lesbiske karakteren i norsk film.

Filmen er mer tvetydig og kompleks enn det samtidens kritikere og regissøren selv ga uttrykk for. Skildringen av ensomhet og barndomstraumer er én del, framstillingen av lesbisk kjærlighet en annen. Filmen har mange temaer og motiver som da ble opplevd som vovede og nyskapende.

Filmen vises i samarbeid med Arctic Pride.

Filmen vises av Tromsø Filmklubb. Filmklubbmedlemskap kjøpes på filmklubben sine nettsider