Breaking the Waves (1996) er Lars von Triers sjette spillefilm og den første i hans "Golden Heart"-trilogi ellers bestående av Idiotene (1998) og Dancer in the Dark (2000).

Bess (Emily Watson) er en sjenert ung kvinne som bor i en liten skotsk kystby hvor religion og gamle tradisjoner utgjør den overordnende makten. Jan (Stellan Skarsgård) er oljeriggarbeider, og når han og Bess møtes faller de fullstendig for hverandre. De lever et idyllisk liv hvor Jan lærer Bess om gleden og nytelsen fra sex, og ingenting ser ut til å kunne gå galt. Men idyllen forsvinner når Jan blir tvunget til å returnere til sjøs for en lengre periode. Til å begynne med virker det som Bess kan klare å komme seg gjennom tiden Jan er på sjøen, men etter hvert klarer hun ikke å tenke på annet enn seg selv og ber til Gud om Jans umiddelbare retur. Hennes ønske blir oppfylt når Jan kommer ut for en ulykke og blir lam fra hodet og ned. Bess er overbevist om at hennes bønner forårsaket Jans ulykke, og hun er villig til å gjøre hva enn det måtte være for at ting skal bli godt igjen.

Breaking the waves skapte store bølger da den kom og mange beskylte Trier for å være reaksjonær, og for hans fremstilling av kvinneskikkelsen Bess, som ofrer seg foo sin mann.

Breaking the Waves har klare trekk fra Dogme 95, et filmkonsept som ble presentert på Cannes filmfestival i 1995 av Lars von Trier og Thomas Vinterberg. Disse filmene var ment som en motvekt til det kommersielle filmmarkedet. For at en film skal bli godkjent som en dogmefilm må en følge et visst sett med regler: all filming må bli gjort på stedet. Ingen rekvisitter eller studiofilming er tillatt. All lyd og musikk skal ikke produseres separat fra bildet (all lyd må være reallyd), kameraet må være håndholdt, filmen må være i farger og kunstig belysning er ikke tillatt. Kamerafiltre er forbudt, filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling som strider med hverdagslig liv, filmen skal foregå her og nå, og sjangerfilm er ikke akseptert. Filmformatet må være Academy 35mm, og regissøren er ikke sett på som en kunstner og skal derfor ikke krediteres.

Breaking the Waves følger kun noen få av disse reglene, hvor det ser ut til at filmen kun er filmet på «location», håndholdt kamera er brukt, filmen er i farger og naturlig lys virker som den eneste brukte lyskilde. Den bryter derimot med reglene om et lydbilde kun bestående av reallyd. Musikk er tilstede i noen få filmscener med karakter (hovedsakelig Bess), og når filmen går over til et nytt kapittel (markert med et bilde merket med kapittel nummer og navn) er det alltid akkompagnert av et musikkstykke som opplagt er lagt på etter selve filminnspillingen. Det faktum at filmen er oppdelt stykkevis i kapitler og har karakterer og hendelser som er overnaturlige (definert etter beskrivelsen i dogmereglene) bryter også klart med regelsettet. Breaking the Waves er per definisjon ikke en dogmefilm da den ikke er oppført på Dogme95s offisielle filmliste, som for eksempel Lars von Triers Idiotene.

http://www.youtube.com/watch?v=b_3Nio8P5gQ