Anonyma Se trailer

Anonyma

Regi:
Max Färberböck
Lengde:
2 t 11 m
År:
2008
Originaltittel:
Anonyma - Eine Frau in Berlin
Manus:
Anonyma (roman), Max Färberböck (manus)
Medvirkende:
Nina Hoss, Yevgeni Sidikhin
Foto:
Benedict Neuenfels
Musikk:
Zbigniew Preisner
Land:
Tyskland
Språk:
Tysk tale med engelske undertekster
Tilhører tema:
Filmgrenser

ANONYMA – A WOMAN IN BERLIN forteller en historie som sjelden kommer fram i krigsfilmer, virkeligheten til de sivile, og mer presist, de sivile kvinnene. Max Färberböcks film er basert på dagboken til en anonym tysk kvinne, som overlevde den russiske okkupasjonen av Berlin våren 1945. Den forteller en rystende historie om vold, lidelse, ydmykelse, gjentatt voldtekt og død, men også om en ubøyelig vilje til å overleve, tilpasse seg, holde ut og fortsette. Når dagboken først ble publisert på tysk i 1959 av et mindre sveitsisk forlag skapte det umiddelbart en stor kontrovers. Samtidige kritikere fordømte bekjennelsene til Anonyma som inautentiske, revisjonistiske og fremfor alt ”en skam for den tyske kvinnen”. De harde reaksjonene var et sjokk for forfatteren som bestemte at det ikke skulle bli noen flere utgivelser før etter hennes død, og illustrerte med dette stillhetens slør og likegyldigheten som dekte massevoldtektene i etterkrigs-Tyskland. En ny publikasjon i 2003 skapte derimot enorm offentlig og akademisk interesse, og i årene som fulgte kom Färberböcks film, en dokumentar, og offentliggjøringen av flere historiske studier som behandlet temaet.

I filmen bestreber Färberböck en nesten umulig oppgave, å visualisere de forferdelige opplevelsene til Anonyma. Han går inn i et politisk, historisk, etisk og estetisk minefelt. Hvordan presentere massevoldtekt av tyske kvinner utført av russiske tropper i et okkupert Berlin uten å gi etter for kikkermentalitet, demonisering eller objektivisering? En nøktern stil og sterke skuespillerprestasjoner, blant annet fra Nina Hoss (Anonyma) og Evgeny Sidikhin (som major Andreij Rybkin), gjør regissøren i stand til å manøvrere gjennom et vanskelig terreng. Han unngår enkle generiske sjokk effekter, eller lange dvelende tagninger av andres smerte, som Susan Sontag påminner oss om at er pasifiserende og beroligende, i tillegg til demonisering av gjerningsmennene. Filmen binder sammen skjebnene til traumatiserte individer fanget i en umulig situasjon karakterisert av ekstrem ubalanse av makt og nesten fullstendig mangel på regulering av oppførsel. Hver bevegelse bringer en lengre fra menneskelige idealer og nærmere til kroppslig om moralsk destruksjon, og målet om overlevelse nødvendiggjør handlinger utenkelig under vanlige omstendigheter. Ved å avsløre den systematiske, heller enn individuelle, ondskapens natur iboende i krigen blir ANONYMA en viktig og betimelig anti-krigsfilm som fortjener å bli sett og debattert.

Voldtekt i krig og krigslignende situasjoner er fremdeles et vidt spredt fenomen som ikke har fått den offentlige oppmerksomheten den fortjener. Nært knyttet til spørsmål om ære, skam og antatt forræderi er voldtekt ofte ekskludert fra debatten, ettersom ofrene er gjemt vekk, og dere historier undertykt. Den lenge fortiede stemmen til Anonyma minner oss på dette. Det fortjener å bli hørt.

Omtale og innledning ved Holger Pötzsch (Universitetet i Tromsø)

http://www.youtube.com/watch?v=xEZxcSf9HwM

Tidligere visninger:

  • mandag 29.11.10 Kl. 18:30