Almódovar sammen med Antonio Banderas på settet til Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd (1988)

Pedro Almódovar er en av Spanias mest anerkjente og prisvinnende filmskapere. Han har vunnet både Oscar, BAFTA og Emmy-priser og vært hyllet på flere av verdens største filmfestivaler, med flere priser fra blant annet filmfestivalene i Venezia og Cannes. Han har vært en aktiv regissør i snart et halvt århundre og selv om han nylig fylte 73 år viser han ingen tegn til å gi seg. Hans foreløpig siste film Parallelle mødre var en av vårens best besøkte filmer på Verdensteatret. I oktober hyller vi mesterregissøren med et retrospektiv på fire filmer som strekker seg over hele hans fantastiske karriere.

Pepi, Luci, Bom og de andre var Almódovars første kommersielt distribuerte film i Spania. Filmen fra 1980 ble laget med nesten bare debutanter i de ulike rollene og funksjonene, og de til tider kaotiske opptakene varte i nesten halvannet år. Den er uten tvil Almodóvars minst teknisk avanserte film, men viser frem trekkene som kom til å følge ham gjennom hele karrieren og de kvinnelige figurene som her presenteres for første gang, er alle forgjengere til karakterer som videreutvikles i Almodóvars senere filmer.

Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd fra 1988 er på mange måter Almódovars mest lekne film, om en fortvilet skuespillerinne som møter på et utvalg av eksentriske karakterer i jakten på sin tidligere elsker. Carmen Maura er fantastisk i hovedrollen og vant prisen for beste skuespiller ved filmfestivalen i Venezia. Denne vågale komedien som er pakket full av sprø innfall gikk senere hen og vant publikumsprisen ved filmfestivalen i Toronto og ble også Oscarnominert for beste utenlandske film.

Live Flesh fra 1997 er muligens den av Almódovars filmer det er mest delte meninger om. Victor og Elena her et kort og intenst forhold, før Victor havner i fengsel etter en skyteepisode som gjør politimannen David lam fra livet og ned. Da Victor flere år senere slipper ut av fengsel er Elena og David gift og deres veier er dømt til å møtes igjen. Et voldelig og dramatisk drama om lidenskap og kjærlighet, som er grov i språket og røff i kantene. Filmen er også markant fordi den markerer Penélope Cruz’ første rolle i en Almódovar-film, da hun senere skulle gå hen og bli hans største muse.

Cruz spiller hovedrollen i Brutte omfavnelser, som trygt kan omtales som “klassisk Almódovar”. Et fargerikt og følsomt drama om fortidens besettelser og forelskelser, hvor en eldre blind filmskaper reflekterer over sin tidligere karriere og sitt mest lidenskapelige forhold. Filmen konkurrerte om Gullpalmen i Cannes i 2009 og ble også BAFTA nominert for årets beste utenlandske film.