Hiroshima Mon Amour Se trailer

Hiroshima Mon Amour

Regi:
Alain Resnais
Lengde:
1 t 30 m
År:
1959
Originaltittel:
HIROSHIMA MON AMOUR
Manus:
Marguerite Duras
Medvirkende:
Emmanuelle Riva, Eiji Okada,
Foto:
Michio Takahashi, Sacha Vierny
Musikk:
Georges Delerue, Giovanni Fusco
Land:
Frankrike, Japan
Språk:
Japansk og fransk tale, engelske undertekster.
Tilhører tema:
Filmgrenser, Klassiker

Alain Resnais HIROSHIMA MON AMOUR (HIROSHIMA MY LOVE) fra 1959 er satt til Hiroshima et tiår etter at byen ble rammet av atombomben. Filmen rører ved traumet av hendelsen, og mediterer over både offentlige og private strategier for å huske og responderer på den. Vi følger en kort affære mellom en japansk arkitekt og en fransk skuespiller som har kommet til byen for å spille inn en film om fred. De potensielle parallellene mellom de personlige historiene, minnene og traumene til protagonistene på den ene siden, og de til byen og samfunnet på den andre, blir stadig hentydet, uten at det blir direkte påstått. Filmen krever av oss at vi enten fungerer som grensevakter eller grensekryssere. Den spør oss, med andre ord, om vi er villige til å akseptere denne parallellismen og tillate en meningsfull overføring mellom det offentlige og det private i dette tilfellet. Eller om vi avviser dette forslaget fullstendig og nekter å la tapene, sogene og ønskene til disse elskende snakke for tapene, sorgene og ønskene til denne byen, og dens folk som lever i ettervirkningen av atomangrepet.

Grenser er fundamentale for estetikken til filmen på andre måter også. Møtet mellom en japansk mann og en fransk kvinne er, tross alt, et som må forholde seg til kulturforskjeller, ulike språk, kjønnsbarriere, geografiske grenser og historie. I tillegg er intensiteten i deres affære, og samtalene, minnene og traumene som møtet deres setter i gang, utløst av det faktum  at tiden deres sammen er begrenset. Hun har et fly å nå, og begge annerkjenner at de straks må vende tilbake til de normale mønstrene og settingen til hverdagslivet.

Alain Resnais vant internasjonale bifall for sin innovative bruk av miniatyr flashbacks i filmen og hans iherdige bruk av kutt mellom tid og sted innprenter ytterligere kvaliteten av grenseestetikken i arbeidet. Manusforfatter Marguerite Duras har ofte blitt hyllet for sin bruk av antydninger og indirektehet, og for at arbeidene ofte innholder krysskulturelle møter.

Omtale og innledning av Timothy Saunders (Universitetet i Tromsø)

http://www.youtube.com/watch?v=qjeR7H6-Uyo&feature=related